Laber interesse blant arbeidstakerne i Norge for etter- og videreutdanning

Arbeidstakernes interesse for å ta etter- og videreutdanning (EVU) har sunket jevnt de siste femten årene. Da forskerne på Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på OsloMet startet målingene i 2010 lå andelen 64 prosent, mens i år ligger andelen bare på 48 prosent.

Når målet for kompetansepolitikken i Norge er at ingen skal gå ut på dato, mener forsker Mari Holm Ingelsrud ved AFI, at resultatene bør fortelle arbeidslivets parter, politikere og myndigheter, at noe må gjøres.

Kan se utviklingstrekk

Sammen med kollega Elin Moen Dahl, presenterte Holm Ingelsrud, resultatene fra årets Arbeidslivbarometer på et seminar i regi av hovedorganisasjonen YS under Arendalsuka.

Årets YS Arbeidslivsbarometer er det 15. i rekken. Barometeret tar temperaturen på tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv:

• Fagforeningenes legitimitet
• Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse,
• Arbeidsvilkår, stress og mestring
• Likestilling
• Trygghet og tilknytning i arbeidslivet
• Kompetanse

- Det står bra til i norsk arbeidsliv. Generelt ser vi små endringer fra år til år. Norsk arbeidsliv er veldig stabilt, oppsummerer AFI-forsker Mari Holm Ingelsrud.

Resultater bekymrer

Hvert år gjør forskerne et dypdykk i et nytt tema. I år er det etter- og videreutdanning. Det er også stilt spørsmål omkring digitalisering og det grønne skiftet.

Undersøkelsen forteller blant annet at:

• 62 prosent tar ikke etter- og videreutdanning fordi de ikke trenger det i jobben.
• 55 prosent mener at de ikke har personlig behov for mer kompetanse.
• Flere enn før tror digitalisering og økt bruk av kunstig intelligens vil føre til at arbeidsoppgaver forsvinner. 
• Halvparten av arbeidstakerne tror ikke det grønne skiftet vil få konsekvenser for deres egen jobb. 

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener resultatene gir grunn til bekymring:

- Arbeidslivet står ved inngangen til store omstillinger, knyttet til digitalisering og klimaendringer. At få ønsker etter- og videreutdanning kan gi problemer for både næringslivet og offentlig sektor, sier han.

Lære mer på jobben

Arbeidslivsbarometeret forteller at arbeidstakere er mest positive til etter- og videreutdanning når det skjer i form av kurs og seminarer, mens interessen er lavere for å sette seg på skolebenken og/eller ta studiepoeng på høgskoler og universiteter.

Skjæggerud mener det er behov for mer av det han kaller arbeidsplass-nær opplæring. Han får støtte av Trine Lise Sundnes, tidligere LO-topp og nå Arbeiderparti-politiker og medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomite. Hun mener det må legges enda bedre til rette for læring på arbeidsplassen.

Trine Lise Sundnes (Ap) og Erik Johan Tellefsen Lindøe (Høyre) deltok i den politiske debatten om etter- og videreutdanning. Foto: Liv Hilde Hansen

På spørsmål om hva staten bør bidra med, svarte Sundnes:

- Det er ikke noe som tyder på at det kommer et statlig etter- og videreutdanningsfond i morgen. Fram til nå har alle regjeringer, uavhengig av politisk farge, pekt på Statens Lånekasse. Det er vår tilnærming. Men noe må gjøres for å snu trenden vi ser, og jeg er opptatt av at myndighetene må bidra, men det må vi gjøre sammen med partene i arbeidslivet.

Sundnes mener at Norge gjerne kan se til Sverige og Danmark og lære noe av nabolandenes modeller for etter- og videreutdanning.

Ung u-helse

Av andre urovekkende funn i årets Arbeidslivsbarometer, trekker forskerne blant annet frem en overraskende økning i andel unge som frykter å bli uføre i fremtiden.

- Trenden er spesielt bekymringsverdig i og med at det er disse arbeidstakerne som har lengst igjen til pensjonsalder, sier AFI-forsker Elin Moen Dahl. Kollega Mari Holm Ingelsrud mener det er interessant å se om denne trenden har sammenheng med korona-pandemien, eller om det er noe annet som kan forklare den.

Tilfredshet - lavere enn på mange år

En annen tendens som gir noe grunn til bekymring, ifølge forskerne, er at færre opplever mestring og tilfredshet på jobben. Arbeidstakere med inntekt under medianen oppgir oftere hardt fysisk og risikofylt arbeid, og også oftere mangel på en interessant, selvstendig og meningsfull jobb.

- Vi har målt tilfredshet i jobben siden 2014 og i år er den på det laveste nivået vi har sett på lenge, sier Holm Ingelsrud. Dette er også en av trendene forskerne vil følge ekstra nøye i det videre arbeidet.

Tenker mer på oss selv

Det er flere tegn i barometeret som tyder på at arbeidstakerne merker at mye har blitt dyrere, mener forskerne. De mener å se en svak dreining mot mer individualisme. Det er også noen flere enn tidligere år som sier at de ønsker prestasjonsbasert lønn.

Lønnsoppgjøret i 2023 var et mellomoppgjør og ble det første på mange tiår som førte til en streik som varte i fire dager. De økonomiske rammene for hovedoppgjørene endte mellom 5, 2 og 5,4 prosent, basert på en anslått prisvekst på 4,8 prosent.

Nå tyder alt på at prisveksten er høyere og at den spiser opp lønnsoppgjøret.

- Kan dette svekke oppslutningen om at fagforeningene skal forhandle lønn på arbeidstakernes vegne, spør forskerne.

- Økte priser på blant annet mat og strøm, kan ha gjort arbeidstakere mer individualistiske og ført til at de i større grad ønsker å forhandle lønn selv, men om det kan knyttes direkte til årets lønnsoppgjør, vet vi ikke, sier AFI-forsker Elin Moen Dahl.