En av fire opplever å ha fått mindre innflytelse på norske arbeidsplasser

I statlig sektor og i statseide virksomheter svarer om lag hver tredje arbeidstaker at de opplever å ha fått mindre innflytelse på arbeidsplassen, viser Medbestemmelsesbarometeret 2022, som er en årlig undersøkelse som måler temperaturen på ansattes medbestemmelse i arbeidslivet.

Forskerne Inger Marie Hagen og Elin Moen Dahl på AFI er ansvarlige for 2022-utgaven. Resultatene ble presentert 24. januar på Litteraturhuset i Oslo.

Hovedfunnene

Arbeidstakeres innflytelse har holdt seg stabil siden 2016. Dette gjelder både innflytelse på eget arbeid, organiseringen av arbeidet og på virksomhetsnivå.

Kilde: Medbestemmelsesbarometeret 2022. Grafen er litt forenklet.

Men på spørsmål om man har fått mindre eller mer innflytelse på saker som er viktige for den enkelte i de tre siste årene, er andelen som svarer at de har fått mye mindre eller mindre innflytelse større enn andelen som svarer at de har fått mer eller mye mer innflytelse. Dette gjelder i alle de fire sektorene (stat, statseide virksomheter, privat sektor og kommune).

• Hver fjerde arbeidstaker oppgir å ha fått mindre innflytelse på viktige saker de tre siste årene.
• Hver tredje arbeidstaker i statlig sektor og i statseide virksomheter svarer at innflytelsen har blitt mindre.
• Hver femte arbeidstaker svarer at innflytelsen har økt.
• Det er en sterk sammenheng mellom ledelsesform og opplevelsen av tillitsvalgtes innflytelse. Åpenhet øker tillitsvalgtes innflytelse, mens formalisme og kontroll reduserer innflytelsen.

Prosjektleder Inger Marie Hagen, forsker på AFI, ble overrasket over at så mange opplever at de har fått mindre innflytelse i de siste årene. Hun peker spesielt på resultatene fra offentlig sektor og statlige virksomheter.

De to AFI-forskerne, Inger Marie Hagen og Elin Moen Dahl, begge til venstre, er ansvarlige for 2022-utgaven.  Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag, til høyre, øverst, karakteriserer resultatene som nedslående. Kristin Utne i Legeforeningen, nedenfor til høyre, mener at tillitsvalgte ofte kommer for sent inn i prosessene for å få innflytelse.

- At en tredjedel opplever at de har mindre innflytelse nå enn for tre år side, er ganske stor endring, sier hun.

Samtidig svarer en av fem at de opplever at de har fått mer innflytelse.

Tillitsvalgte og innflytelse

Forskerne peker på at arbeidstakernes grad av innflytelse henger sammen med ledelsesform, med virksomhetens organisering og med de tillitsvalgtes rolle.

Det er en sterk sammenheng mellom ledelsesformer og ansattes innflytelse. En tilsvarende sterk sammenheng er det mellom ledelsesform og oppfattelse av tillitsvalgtes innflytelse.

• Nær en av fem - 19 prosent - svarer at tillitsvalgte har fått mye mindre eller mindre innflytelse, mens bare 7 prosent svarer mer eller mye mer.
• Ansatte gir uttrykk for at de er fornøyde med jobben som tillitsvalgte gjør.
• Arbeidsmiljø, arbeidstidsordninger og ansattes medbestemmelse og medvirkning topper listen over saker arbeidstakerne vil at tillitsvalgte skal jobbe med.

- Ansatte opplever altså at de selv har fått mindre innflytelse og de opplever at de tillitsvalgte har fått mindre innflytelse, sier Hagen.

Lønn foran klima

For første gang i forbindelse med Medbestemmelsesbarometeret har forskerne sett på hvor godt rustet partssamarbeidet er til å håndtere to særdeles aktuelle temaer: Digitalisering og klimakrisen.

Alle er enige i at klima er den største utfordringen vi står overfor, understreker forskerne, men samtidig forteller svarene at klimaspørsmålet sjelden når høyt opp på agendaen hos ledere, tillitsvalgte og ansatte.

• Nesten seks av ti arbeidstakere sier de er villige til å endre arbeidsmåter av hensyn til klima, men bare en av ti er villig til å ofre lønnsøkning for å gjøre virksomheten mer klimavennlig.
• Flere mener at tillitsvalgte skal konsentrere seg om lønns- og arbeidsforhold, enn de skal fremme klimakrav i f.eks. tariffavtaleforhandlinger.

- Det er feil å lese resultatene som om at folk ikke er interessert i klima. Det kan virke som om partene i arbeidslivet ikke helt har funnet ut hvordan de skal jobbe med klima i det ordinære partssamarbeidet, sier Hagen.

Uttrykk for avmakt?

Omfanget av digitalisering er betydelig i arbeidslivet. I denne undersøkelsen er arbeidstakere blant annet spurt om arbeidshverdagen er blitt mer eller mindre preget av digitalisering i løpet av de tre siste årene.

• Halvparten svarer at jobben er blitt mer preget av digitalisering.
• To av fem arbeidstakere sier at digitalisering føret til mye frustrasjon.
• Nesten to av fem mener at digitalisering fører til at det blir større forskjeller mellom de ansatte.
• To av fem mener at digitalisering fører til at man bruker mer tid på rapportering.

Men til tross for dette, viser resultatene at det er lite engasjement fra både medlemmer og tillitsvalgte, og at digitalisering og teknologisk utvikling sjelden er på agendaen når ledere og tillitsvalgte møtes.

Forskerne stiller blant annet følgende spørsmål i en kronikk i Dagens Perspektiv:

Skyldes den manglende interessen at digitaliseringsprosessene går så greit og smertefritt at tillitsvalgte bør prioritere å bruke kreftene på andre ting?

Eller er svarene et uttrykk for avmakt blant medlemmer og tillitsvalgte, at de mangler kunnskap og evne til å gå inn i prosessene? Kan det tenktes at dette også gjelder mange ledere og at digitaliseringsprosessene blir styrt av eksterne konsulenter som setter både ledere og tillitsvalgte på sidelinjen?

- Staten må skjerpe seg

Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL), karakteriserer noen av funnene som nedslående, mens Forskerforbundets nestleder Kristian Mollestad mener rapporten bør være en vekker.

Kristian Mollestad er nestleder i Forskerforbundet.

- Det er bekymringsfullt at det er de ansatte i staten som i størst grad opplever at de har fått mindre innflytelse de siste tre årene. Regjeringen er tydelig på at den ønsker et sterkere partssamarbeid og mer tillitsbasert ledelse. Samtidig er det i statlig sektor, der regjeringen selv har størst innflytelse over arbeidsgiverpolitikken, at utviklingen er verst. Det er rett og slett ikke bra nok. Staten må skjerpe seg som arbeidsgiver, mener Mollestad.

Kristin Utne i Legeforeningen mener at tillitsvalgte ofte kommer for sent inn i prosesser og derfor ikke får reell påvirkning på viktige beslutninger.

– Innenfor helse er løpet ofte kjørt når det på høyere nivå er besluttet å ta i bruk for eksempel nye digitale verktøy fra USA hvor leverandøren setter store begrensninger til den enkeltes mulighet til å kritisere løsningen eller komme med innspill, fortalte Utne under lanseringsseminaret.