Kompetanse – en nøkkel til den teknologiske utviklingen

I hvilken grad jobbene forsvinner med digitaliseringen, er det delte meninger om. Sjansen er større for at innholdet i jobbene forandres radikalt. Antallet roboter er doblet siden 2010.  OECD mener antallet vil fordoble seg igjen de neste 3-4 årene. Endringene skjer i raskere tempo.

Islands fiskeindustri er et eksempel på radikale endringer på arbeidsplassen. Reportasjen forteller hvordan teknologi- og fiskerinæringen har gått sammen om å utvikle en arbeidsplass der fisken bearbeides uberørt av menneskehender, og ikke noe av råstoffet går til spille. Resultatet er at produktiviteten har økt, arbeidsplasser er blitt borte, og de som er igjen må ha utdanning.

Digitaliseringen berører også de høyt utdannete, sier Camilla Tepfers som er opptatt av å slå hull på myten om at yngre er så mye bedre på data enn eldre. Å kvitte seg med seniorene i en virksomhet, er derfor ikke alltid den beste måten å takle utfordringene. Ved å la 60 åringene gå, risikerer man å miste en kompetanse i bedriften som ikke 25 åringene kan erstatte.

Myten om seniorenes manglende interesse eller kunnskap om teknologiutviklingen kan begrense innovasjon i velferdstjenestene, sier samtidig Britt Østlund i Portrett.

Kompetanseutvikling og ny teknologien må gå hånd i hånd, enten det er i helsevesenet eller i mediebransjen. Arbeidsgiver, staten og den enkelte arbeidstaker må sammen ta sin del av ansvaret sier den svenske arbeidsministeren, og kritiserer arbeidsgiverne for å henge etter. Er partene beredt? Hvilket ansvar skal staten ta? Og hva skjer ved uenighet om ansvarsfordeling?

Det danske Disruptionsrådet har kommet med forslag til hvordan Danmark best kan gripe mulighetene som den teknologiske utviklingen gir. Ett av deres bud er å sikre at danske medarbeidere har den kompetanse som den teknologiske utviklingen krever. Rådet har gitt innspill til den danske trepartsavtalen om et sterkere og mer fleksibelt etterutdanningssystem.

Flere tok under den nordiske konferansen om fremtidens arbeidsmarked til orde for større fleksibilitet i utdanningsløpet. I Finland har en statlig ekspertgruppe levert utredningen: «Ett ständigt lärande Finland» som er starten på et arbeid som skal munne ut i visjoner og forslag til hvordan utdanningssystemet må reformeres og tilpasses arbeidslivet.

Det er lett å la seg blende av teknologien, men vi former selv fremtidens arbeidsliv, sier Nordenforskeren Jon Erik Dølvik. Han peker på det samme utviklingstrekket som ILOs representant berømmer, at Norden med den fleksibiliteten parts- og trepartssamarbeidet gir, har klart seg godt gjennom foranderlige tider. Så godt at Norden kan bli digitale frontløpere – med den rette innsatsen, mener konsulentselskapet McKinsey. Nå kommer også Google på banen, både for å bidra med opplæring og utdanning i samarbeid med den svenske arbeidsformidlingen, for å knytte kontakter i fagbevegelsen og for å få innpass i nordiske land.

Kompetanse er et kjernespørsmål ved innføringen av ny teknologi. De som skal befolke arbeidslivet om 30 år er her allerede, påpeker Dølvik. Derfor er Google ikke er opptatt av å ansette dem som kan, men dem som kan lære.

Det handler om kompetanseutvikling i praksis. Det er nødvendig for å hindre kompetansegap og ulikhet i samfunnet, slik Ulrika Lindstrand sier til Arbeidsliv i Norden.