Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2014 i Solveig Horne, minister med blå-blått blikk på norsk integrasjon
Solveig Horne, minister med blå-blått blikk på norsk integrasjon
Portrett

Solveig Horne, minister med blå-blått blikk på norsk integrasjon

| Tekst Berit Kvam, foto: Ilja C. Hendel

- Nå sitter jeg i regjering, sier Fremskrittspartiets barne-, likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne. Nå er det samarbeidsavtalen med regjeringspartiet Høyre og samarbeidspartiene Venstre og Kristelig folkeparti som gjelder. Det er mye god FrP-politikk i den avtalen, sier statsråden. Hun har «ingen kommentar» til partifeller som savner FrP-politikk.

Kritikken var ganske krass fra visse partifeller da det ble kjent at statsråd Solveig Horne delte ut Mangfoldprisen 2013 til Forsvaret. FrP er imot bruk av hijab i Forsvaret, mens Forsvaret tillater det. Hvordan opplevde du selv det?

- Det har jeg ingen kommentar til.

Er det da ikke sånn at FrP er imot bruk av hijab i Forsvaret, slik Forsvaret har åpnet for i sin integreringspolitikk?

- Jeg sitter i regjering, bestående av FrP og Høyre, og en av mine oppgaver i denne regjeringen er å dele ut noen priser og min oppgave var også å dele ut Mangfoldprisen til Forsvaret. Forsvaret har gjort mye godt arbeid i form av rekruttering av minoritetsungdom som vi også trenger i Det norske forsvaret. Utover det har jeg ingen flere kommentarer.

Har du skiftet oppfatning?

- Både Høyre og FrP er veldig klare på at vi ikke ønsker religiøse symboler og plagg i Forsvaret eller inn i offentlige tjenester.

Arbeidsliv i Norden har fått en halvtime til disposisjon med FrP statsråden godt og vel hundre dager etter tiltredelsen.

- Det har vært fullt trykk fra første dag, har det ikke, sier ministeren henvendt til kommunikasjonsrådgiveren.  

Hun har vært i vinden fra starten. Samme måned som statsråden tiltrådte viser avisarkivet Retriever et hopp fra 35 treff på navnet Solveig Horne i avisenes artikler til 400 treff. På et tidspunkt gikk det så sterkt på grunn av tidligere utsagn på sosiale medier at statsminister Erna Solberg måtte gå ut og forsikre om at statsråden hadde hennes fulle tillit.  Siden hun gikk på som minister er det 1200 treff i avisarkivet. I samme periode ga et søk på partilederen og finansminister Siv Jensen 9000 treff på Retriever.

- Men det har vært kjekt også. Det skal jo være fullt kjør når man er politiker på dette planet, sier hun henvendt til oss.

Solveig Horne er barne-, likestillings- og inkluderingsminister i den blå-blå regjeringen utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet der Erna Solberg fra Høyre er statsminister. Høyre har statsministeren og ti statsrådsposter, mens Solveig Horne er en av sju statsråder fra FrP.

 - Jeg skal ha fokus på barnevern og familiepolitikk, og forholdet til integrering og bosetting av flyktninger, sier statsråden, og selvfølgelig skal hun også påse at alle de andre områdene hun har ansvaret for blir godt ivaretatt; som forbrukersaker, utarbeidelsen av en universell diskriminerings- og likestillingslov, universell utforming og inkludering av funksjonshemmede, for å nevne noen.

Flyktninger med opphold skal bosettes raskere

Så å si fra første stund har oppmerksomheten i stor grad handlet om bosetting av flyktninger. Flyktninger som er blitt sittende i statlige mottak lenge etter at de har fått søknaden sin om opphold godkjent, fordi det ikke har vært kommuner som har vært villige til å ta imot dem.

Ett av de første grepene den blå-blå regjeringen gjorde var å sende ut brev til alle kommuner der de ba om at de skulle ta imot flyktninger, og det aller første hun gjorde var å ringe rundt til ordførere fra Fremskrittspartiet for å fortelle at dette var en  utfordring de hadde arvet fra forgjengerne.

Hva var responsen?

- De så at vi sammen har en utfordring som vi må se hvordan vi skal løse. Nå sitter det over 5400 personer i mottak som har fått opphold, og som venter på å bli bosatt i en kommune. Det er et veldig stort tall, sier Solveig Horne.

Hun satser på å få til et godt samarbeid med kommunene. Et forslag fra en kronikør i Aftenposten om at staten burde ta over hele ansvaret er hun ikke innstilt på:

- Det er i kommunene folk bor og det er de vi må lytte til. Jeg ønsker å spille på lag med kommunene og lytte til hvilke utfordringer kommunene har.

Asyl- og innvandringspolitikken skal strammes

Statsråden er også opptatt av å se asyl- og innvandringspolitikken og integreringspolitikken i sammenheng, og her må noe gjøres, mener hun.

­- Denne regjeringen har sagt helt klart i avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre at vi skal en restriktiv og god innvandrings- og integreringspolitikk. Justisministeren, har en viktig oppgave med å stramme inn asyl- og innvandringspolitikken, få fortgang i behandlingen av søknader om asyl og familiegjenforening, og raskt få uttransportert dem som har ulovlig opphold.

Et utvalg bestående av statssekretærer fra Justisdepartementet, Kommunaldepartementet, Finansdepartementet og Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet skal se på hele kjeden i feltet i sammenheng. Målet er at det med en strammere innvandringspolitikk skal kunne frigjøres ressurser som kan flyttes fra asylmottak til bosetting.

- Utlendingsdirektoratet, sier at de trenger å bygge flere mottak fordi det kommer flere asylsøkere til landet, samtidig som det sitter folk i mottak i dag som har fått lovlig opphold. Mitt ønske er å få vridd denne støtten. I stedet for å støtte flere mottak for asylsøkere burde en større del av disse pengene bli brukt til kommunene, slik at de kan få dekket en større del av sine kostnader til integrering. Da kan vi få bosatt folk raskere og UDI kunne fått ledig kapasitet i de mottakene vi allerede har.

Er det mulig å ha en oversikt over hvor mange asylsøkere som kan komme til landet? For eksempel et det et stort behov for å ta imot flere syrere.

- Ja, i den avtalen regjeringen har gjort med Kristelig folkeparti og Venstre sier vi at vi skal ta imot 1000 flyktninger fra Syria, og det står vi fast på. Hvis vi skal endre noe på det, må justisministeren håndtere dette ut fra avtalen med de andre partiene.

Hvordan tenker du deg at mer av pengene som går til UDI i dag skal gå til integrering?

- Nå har vi startet med å øke integreringstilskuddet, vi har forenklet integreringsordningen, vi har sendt brev til alle landets kommuner og bedt dem om å bosette og vi har satt ned et statssekretærutvalg som skal se på hele den utfordringen som vi har med integreringsfeltet. Jeg har også reist rundt og besøkt mange kommuner for å lytte til hvilke utfordringer de har.

Når du har lyttet, hva har du hørt?

- Det at kommunene er veldig positive til å bosette flyktninger, men at de ser at de har utfordringer i forhold til å finne bolig, på grunn av et press i boligmarkedet. Samtidig som de også ser at de har større utgifter enn inntekter på å ta imot flyktninger, så det er viktig å få til en god språkopplæring så du får folk raskere ut i arbeid.

«Få de i arbeid»

Statistisk Sentralbyrå sin monitor for introduksjonsordningen viser at kun 54 prosent av dem som var i introduksjonsprogrammet i 2010 var i jobb eller utdanning i 2011. Hva syns du om det?

- Det er veldig alvorlig.  Skal vi lykkes med integrering må folk få utdanning, de må få språkopplæring og vi må få de ut i arbeid. Så det er klart at når det viser seg at så mange etter to i introduksjonsordningen ikke har klart å komme seg i utdanning eller arbeid må vi se om introduksjonsprogrammet er godt nok, om det fungerer fleksibelt nok og ivaretar hver enkelt som skal gjennom programmet. For personene er jo forskjellige, noen er analfabeter og har null utdanning, andre har høyere utdanning og har  hatt skolegang, og da må vi ha en mer individuell opplæring. Jeg ønsker ikke å si at vi skal utvide introduksjonsprogrammet, men vi må ha gode nok program sånn at vi klarer å få de ut i utdanning og arbeid.

På rundreisen til kommunene har Solveig Horne fått flere impulser hun vil se nærmere på.

- I går var jeg i Ålesund. De har vært flinke og tatt imot mindreårige asylsøkere som de nå får gjennom grunnskolen. De har opprettet et ellevte klassetrinn, et ekstra år etter grunnskolen, for å forberede dem mer på videregående skole. Nå har også Utdanningsdirektoratet og NAV, arbeids- og velferdsdirektoratet, fått i oppgave å finne frem til bedre løsninger for å få til en bedre overgang fra grunnskole til videregående skole.

Et prosjekt i en annen kommune prøver å få flyktninger i arbeid først  og gi språkopplæring på arbeidsplassen og ha mer opplæring på kveldstid sammen med arbeidslivet.

- Dette er et pilotprosjekt som vi vil se mer på.  Jeg tror vi må se på om norskopplæringen som tilbys i kommunene er god nok. Flyktningene er også forskjellige, noen er analfabeter, andre har utdanning med seg i bagasjen. Regjeringen har også sagt at vi skal se på om det skal bli lettere å få godkjent den utdanning som mange har med deg fra hjemlandet.

Et spørsmål om holdninger

Det er vel også et spørsmål om holdninger. Nylig var en av partifellene dine ute og sa at Innvandrerungdom blir snarere sinte enn andre ungdommer. Fremmer dette integrering?

- Altså, FrP har alltid vært for en streng innvandringspolitikk. De som har fått opphold, de skal vi integrere, og stille krav til om at de skal få seg en utdanning og et arbeid. Det står det helt klart i vårt partiprogram at de skal integreres og da må kommunene også få dekket de kostnadene de har med å få integrert de flyktningene som har fått opphold. Så har vi vært helt klare på at de som har fått avslag, de må transporteres ut og ikke minst så må Utlendingsdirektoratet, UDI, få en raskere saksbehandling slik at de som har søkt opphold får en rask avklaring på om de får ja eller nei.

Regjeringen har også gått inn for å utvide kontantstøtten. Står ikke det å betale foreldre, kvinner, for å være hjemme lenger i motsetning til god integrering?

- Nei overhodet ikke. Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Kontantstøtten er et virkemiddel for å gi familiene en valgfrihet og en fleksibilitet i en småbarnsfase. Det er for de aller minste barna.

Du foreslo da du satt på Stortinget at kontantstøtten skulle være knyttet til statsborgerskap. Har du gått bort fra dette?

- Denne regjeringen har helt klart formulert, og det har vi KrF og Venstre med oss på, at vi må se på om vi skal gjøre kontantstøtten lokal. Det betyr at det skal være en statlig finansiert støtte som kommunene administrerer.

- Men jeg er statsråd på det samarbeidsgrunnlaget som vi har, og skal drive politikken på bakgrunn av avtalene vi har gjort med de andre partiene.

Nordisk samarbeid

Du har vært varamedlem til Nordisk Råd i flere perioder, og er nå med i ministersamarbeidet i Norden. Hvordan går det?

- Jeg tror det er viktig for politikere å ta lærdom av andre, og at de kan ta lærdom av oss. Vi trenger ikke akkurat reise så langt for å få gode ideer, for de nordiske landene er veldig like. Jeg har allerede i løpet av de første tre månedene hatt møte både med de nordiske likestillingsministrene og med integreringsministrene, der vi har utvekslet erfaringer.

Hvem har du bitt mest inspirert av?

- Jeg synes de har kommet langt på ulike områder. Sverige og Danmark er kanskje dem vi har mest å lære av.

Det har også vært interessant å ha kontakt med den svenske integreringsministeren, Erik Ullenhag, og jeg kommer helt sikkert til å holde kontakten med han.

Et ønsket ettermæle

Når du skal avslutte arbeidet ditt her, hva ønsker du skal sitte igjen etter din statsrådstid?

- Jeg ønsker det at familiene skal ha fått større fleksibilitet og at det er større fokus på familien, at barnevernsbarna har fått en bedre hverdag enn de har i dag, og ikke minst at vi har klart å få bosatt de som har fått lovlig opphold.

På kornet

Hvilken bok leser du nå?

Nå leser jeg Lisa Marklund. Den siste av henne. Den siste? Ja, jeg har lest alt av henne. Jeg liker krim.

Hva er ditt favorittredskap på kontoret?

iPhone og kulepenn. Kanskje kulepennen. Jeg bruker den hele tiden. Jeg liker å notere og skrive.

Har du et skjult talent?

Jeg maler. Ikke nå for tiden. Det er lenge siden nå, men malingsakene ligger der. Kanskje jeg skulle ta det opp igjen. Jeg er opptatt av kunst.

Hva ville du bli da du var barn?

Frisør.

Kort CV

Solveig Horne

er barne-, likestillings og inkluderingsminister i
statsminister Erna Solbergs regjering
som ble utnevnt 16. oktober 2013

Solveig Horne har vært stortingsrepresentant for FrP i Rogaland siden 2001, fast representant fra 2005

Hun har vært medlem av Justiskomiteen,
og vært første nestleder i Familie- og kulturkomiteen,

Hun ble født i Haugesund i 1969
begynte i kommunalpolitikken i 1995
og ble formann Sola FrP i 1998.

Solveig Horne tok fagbrev som butikkslakter i 1990 og jobbet seks år som ferskvareleder i Samvirke Økonom.

Hun har vært varamedlem til Stortingets delegasjon til Nordisk Råd i to perioder fra 2005 til 2013

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment