Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Kommentar i Kommentar 2009 i Svensk arbeidslivsforskning er svekket
Kommentar

Svensk arbeidslivsforskning er svekket

| Av: Robert Salomon

Svensk arbeidslivsforskning er svekket. Det er en av hovedkonklusjonene i en posisjonsbestemming av svensk arbeidslivsforskning som Forskningsrådet för arbetsliv og socialvetenskap (FAS) nylig har foretatt. Hvorfor er det slik? spør Robert Salomon i sin kommentar.

Resultatene fra gjennomgangen er tilgjengelig i rapporten: Svensk arbetslivsforskning – en resurs för välfärd, hälsa och tillväxt.  Rapporten viser både utviklingen de seneste årene og gir tanker og anbefalinger om fremtiden.

Svensk arbeidsforskning har stått sterkt internasjonalt. Både når det gjelder arbeidsmiljøforskning og forskning om innovasjon og arbeidsmarkedets funksjonsmåte, har svenske forskere vært langt fremme og godt synlige. Det svenske Arbetslivsinstitutet (ALI) har med sine betydelige ressurser og tverrfaglige stab spilt en viktig rolle i den forbindelse. I 2007 ble instituttet lagt ned. Det er derfor interessant å se hvordan svensk arbeidslivsforskning står knapt to år etter nedleggelsen.

Rapporten Svensk arbetslivsforskning – en resurs för välfärd, hälsa och tillväxt gjennomgår styrker og svakheter ved dagens arbeidslivsforskning. Av styrker nevnes at Sverige har en god tilgang på offentlige registre av høy kvalitet og at forskerne lettere får tilgang til innsyn i virksomheter enn i mange andre land. Sverige har en stor gruppe velutdannete forskere innen feltet og denne forskningen får betydelig (verbal) støtte fra arbeidslivets parter. Bortsett fra at svenske forskere er flinkere til å publisere internasjonalt, er bildet så langt ganske likt det vi ser i Norge.

Sorte skyer

Men det er noen sorte skyer på himmelen: I følge rapporten tilflytes det nå mindre midler til arbeidslivsforskningen og det ser ut til at antall forskere innen feltet er i ferd med å minske, særlig innen arbeidsmiljøområdet. Etter nedleggelsen av ALI preges sektoren av en svak basisfinansiering og fremtiden for yngre forskere innen dette feltet er usikker. Det påpekes at forskningen nå utføres av små miljøer, og små miljøer er sårbare for konjunktursvingninger. Universiteter og høgskoler har ikke hittil skapt store nok miljøer som kan fylle tomrommet etter ALI. Spørsmålet er om det i dag er tilstrekkelig langsiktige kunnskapsforvaltere innen feltet.

I rapporten ser man for seg en del trusler (hot). Ved svekkede miljøer kan det tenkes at det gode nettverket mellom forskere og forskningskonsumenter i næringsliv og administrasjon forringes. Det samme kan skje med Sveriges deltakelse i de internasjonale forskernettverk. Dermed vil det også bli vanskeligere å tiltrekke seg gode forskerrekrutter til arbeidslivsforskningen.

Heldigvis viser rapporten også en del muligheter fremover. Stadige endringer i arbeidslivet vil tvinge fram behov for ny kunnskap og innsikt på allerede etablerte forskningsfelt. Et generasjonsskifte er på gang i svensk arbeidslivsforskning og yngre forskere vil kunne komme med nye perspektiv og metoder som vil være med på å fornye forskningen. Sveriges gode rykte innen dette forskningsfeltet rives ikke ned over natten. Tvert i mot er det mulig å bygge videre på det i utvikling av nye og etablerte internasjonale nettverk. Sverige har også god erfaring med bruk av evalueringer og vurderinger av tiltak på arbeidslivsfeltet. Det er gode erfaringer å bygge videre på.
Det pekes dessuten på at Sverige bør satse videre på utvikling av modeller for måling av eksponering og risiko for helseskader, systematiske intervensjonsstudier og på implementeringsforskning.

Rapporten kommer fram til en del anbefalinger:

•Det bør vurderes

- hvordan forskningsmidlene fordeles mellom forskningsområder i en situasjon hvor antall arbeidslivsforskere går ned.

- hvordan man skal påskynde det generasjonsskiftet som er i ferd med å finne sted.

- hvordan man skal støtte forskningsmiljø med tilstrekkelig bredde.

•Man må dessuten
- tydeliggjøre nye forskningsfelt på lengre sikt.
- Lage regelmessige sammenstilninger av svensk arbeidslivsforskning og dens innretning.

Noen kommentarer

Rapporten er interessant og nyttig lesning. Den viser status for arbeidslivsforskningen både når det gjelder innhold og volum. Den viser også noen felles utfordringer for de nordiske land. Bl. a behandles forholdet mellom frittstående forskningsinstitutt og universiteter og høgskoler. Det viser seg at U&H-sektoren ikke tar særlig ansvar for forskingen på arbeidslivsfeltet. Da er det kanskje ikke så dumt at Danmark, Finland og Norge har holdt fast på sine institutter som ivaretar arbeidslivsforskningen.  Rapporten tyder ikke på at Sverige var et foregangsland da de la ned ALI.

Rapporten inneholder en del interessant stoff om svenske arbeidsforhold. Men jeg savner en grundigere analyse av hvorfor svensk arbeidslivsforskning for øyeblikket er svekket.

Det må jo reflektere politiske prioriteringer. Hvorfor er det slik? Selv om vi som forskere mener at det er mange nye og viktige tema som bør studeres i det nye arbeidslivet ser det ut til at politikerne ikke er av samme mening. Kan det f. eks være slik at arbeidsmiljøet gjennomgående er såpass bra at ny innsikt uansett bare vil føre til marginale forbedringer?

Jeg savner også kraftigere og tydeligere anbefalinger. Riktignok er en del mer detaljerte anbefalinger inkludert i et eget vedlegg, men i hovedrapporten er anbefalingene såpass generelle og forsiktige at jeg er redd de ikke ville føre til et nytt krafttak for arbeidslivsforskningen i Sverige.

Robert Salomon

 

Robert Salomon er seniorforsker ved AFI, Arbeidsforskningsinstituttet, og faglig leder for Arbeidslivsprogrammet under Norges forskningsråd.

Han har gjennomgått rapporten Svensk arbetslivsforskning – en resurs för välfärd, hälsa och tillväxt.

I sin kommentar etterlyser han en grundigere analyse av hvorfor svensk arbeidslivsforskning for øyeblikket er svekket. Har det med politiske prioriteringer å gjøre? spør han.

 

Norges forskningsråd, Arbeidsliv
Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment